Om Meg

Steinar Elvis

Lyshaug

 

Hei mitt navn er Steinar Elvis Lyshaug og dette er litt historie om meg og mitt forhold til rockekongen Elvis Aaron Presley

Jeg ble født på Askim Sykehus i Østfold 14 mars 1971, Steinar ble døpenavnet og han ble ikke mange årene før han på midten av 70`tallet la merke til Elvis første gang. Iallefall er første Elvisminnet fra jeg så Elvis On Tour fra 1972 på TV hos min tante og onkel, og viktigst av alt den gangen var selvfølgelig at de hadde fargefjernsyn. Det var stort den gangen husker jeg, og det ga selvfølgelig også mer liv til de forskjellige jumpsuitene Elvis benyttet under programmet.

Med Elvis On Tour festet på minnet ble det etterhvert kassetter, siden jeg ikke hadde platespiller og "Seperate Ways" ble den første av mange. Senere ble det både platespiller og CD spiller med LP`er, Singler og CD`er. Og selvfølgelig videospiller og DVD med dertil hørende filmer og dokumentarer og også endel bøker. Fra starten i det små har samlingen etter at jeg fikk tilbud om en samling fra et dødsbo vokst seg stor, men det er langt igjen til det umulige å ha alt. Alle lurer stadig på det nemlig: "Du har vel alt som er gitt ut du?". Men jeg tror det er svært få forunt å ha en samling med alt som er gitt ut, man må huske på at det er mange land med egne utgivelser som skal dekkes. Personlig har jeg kommet frem til at det tross alt er viktigere å prøve å få tak i alle de forskjellige låtene som er spilt inn fra 1954 til 1977.

Hvor kommer så Elvis som mellomnavn fra?

Dette med Elvis og meg har utviklet seg over tid, interessen startet kanskje tidlig iallefall lenge før jeg kunne skjønne noe av tekstene. Helt ærlig så tror jeg at det var viktigere at han skilte seg ut og var tøff med stilig sveis og scenedrakter. Også minnes jeg at han lekte seg med låtene, det var spesielt å høre han dra igang slutten av en låt flere ganger. Etterhvert som jeg ble eldre oppdaget jeg etterhvert at han var borte, så til alle som spør så vet jeg ikke hvor jeg var når Elvis gikk bort. Så etterhvert begynte jeg å samle bilder å utklipp men fikk alikevel problemer med å forholde meg til kun en artist. Jeg har alltid likt mye forskjellig fra "Frem Fra Glemselen" og "Country Snakes" i oppveksten til andre populære artister innen flere sjangre når jeg ble eldre. Så når jeg begynte på skolen ble det jo ikke lov å si at man likte ABBA eller noe annet hvis man likte Elvis, dengang måtte man velge enten eller. Kanskje er det sånn fortsatt? Vel Elvis var og er den største, og etter diverse mobbing bestemte jeg meg i 16 års alderen for å få litt fasong på et stritt hår og begynte å jobbe inn min egen Elvis sveis. Og brillene jeg aldri hadde likt å bruke ble endelig tatt i bruk på fulltid. Og etter mange elendige hårprodukter endte jeg til slutt opp med min egen Elvis sveis, og siden har jeg blitt lagt merke til både her og der. Så derfra kommer Elvisnavnet jeg bærer med god samvittighet. Det er rett og slett et navn jeg har fått fra alt fra bestemødre til barnebarn som jeg har møtt rundt omkring i verden etter at sveisen var på plass. Så siden den gang har Steinar vært et navn som familien har brukt mens Elvis har blitt brukt av alle andre. Dette er noe jeg sakte har vennet meg til, da jeg absolutt ikke er en person som mange tror "går rundt å tror han er Elvis". Det gikk mange år før jeg begynte å bruke det om meg selv, og det føles tidvis rart enda også selvom det nå har fulgt meg godt over halve livet. Og hvem er jeg til å protestere når mange mener jeg ligner såpass på Elvis noe som bl.a. har resultert i flere filminnspillinger, reklamejobber og tilbud jeg aldri ville fått uten.

Flere har lurt på hva jeg har laget reklame for og hvilke filmer jeg har vært med på, så her er en liten oversikt:

REKLAME FOR CHEF PØLSER: Den gang hang jeg på boards over hele landet, og det var egentlig det all Elvis oppmerksomheten rundt meg tok av med. Det var vanskelig å bevege seg på gaten og enda vanskeligere å gå ut på byen siden alle ville ta på en og hilse på en, for ikke å snakke om alle som bare må synge Elvislåter lettere beruset. Men for meg har det stort sett bare vært en positiv opplevelse, men dessverre har det ikke alltid vært like positivt for de rundt meg. Det er nok ikke like hyggelig å ha en hyggelig kveld når man ikke får sitte ifred med sitt eget selskap i mer enn fem minutter av gangen.

KORTFILMEN KANSKJE KOMMER KONGEN(2001) : Denne ble spilt inn tilfeldig under Kjell Elvis sin første Elvisfestival i Kristiansand. Broren min og jeg traff et amatørfilm team som var der for å lage en kortfilm om alle som gikk i Elvisdrakt, med parykker og i hele tatt en liten reportasje om alt det rare som rører seg i et slikt miljø. Det endte opp med at de dagen etter hadde bestemt seg for å lage film om min bror og meg som var på reportasjetur for Kanal 1. Idag er de blitt proffe og selskapet deres heter Incitus.

DOKUMENTAREN TAKING CARE OF ELVIS (2002): Etpar år etter Kanskje Kommer Kongen, fikk jeg en telefon fra filmgutta om jeg ville komme til Stavanger for en liten Elviskveld og litt filming. Selvfølgelig kunne jeg ikke si nei, og det endte i en ny film hvor Pater Pollestad, Kjell Elvis, Tributeartisten Robin Turley og jeg forteller om vårt forhold til Elvis iblandet turreportasjen om meg og møtet med Robin Turley og ikke minst at jeg ble lurt til å være lysmann under showet hans. Det ble en hyggelig helg med møte med en liten Elvisklubb på Jæren som heter Taking Care Of Elvis, lederen var en hyggelig kar med masse Elvisstuff samlet i lokalet deres i en gammel bensinstasjon.

DEN NORSKE FILMSKOLENS EKSAMENSFILM KISSED BY YOU (2002): Verden er liten så på en eller annen måte hadde noen fått med seg noe jeg hadde vært med på, og dermed endte jeg opp som Elvis look-a-like i filmen Kissed By You sammen med kjente skuespillere som Eli Anne Linnestad og andre statister som senere også har blitt kjente ansikter. Filmen handler om et eldre ektepar som i yngre dager dager gjorde det stort som look-a-like stjerner, men så får hun tilbud om å delta på et look-a-like show. Jeg husker den elendige Elvisdressen som tydeligvis hadde sett sine bedre dager, trang var den og beltespennen var borte. Jeg kunne knapt gå i den og kunne ikke ta lange skritt eller bøye meg for da knaket det i den, visstnok skulle det være samme dress som Synnøve Svabø gjorde sine stunt i. Men som man kan se så er hun endel mindre enn meg, så hun hadde nok god plass i den.

REKLAMEFILMEN RECYCLING (2003): Denne lille reklamefilmen om Resirkulering av datautstyr ble spilt inn i Frogn, rett ved Frogn kirke. Det hele ble gjort med flere gode venner en kald og fuktig vinterdag.

REKLAMEFILMER: Noen år senere ble jeg igjen spurt om å være med til Surnadal hvor Incitus som selskapet deres nå heter hadde laget reklame for stedet, denne gangen skulle det spilles inn to reklamefilmer. Jeg skulle spille Elviskloning i -59 Cadillac, filmene ble bra men endte desverre ubrukt. Men det ble noen fine bilder om ikke annet, og jeg fikk prøvd meg på flere sider av filmproduksjon. På en lang helg fikk jeg prøve meg på alt fra skuespill til lydopptak av naturlyder, lyssetting, søk etter location steder og klargjøring av settet.

KORTFILMEN NØDVERGE: I denne filmen spiller jeg ambulansepersonell, det var hyggelig å se igjen de jeg hadde jobbet med før og ikke minst å møte flere kjente skuespillere som var med på dette prosjektet.

Det var sålangt i filmkarrieren, for de som ønsker en titt på noen av filmene så kan dere titte innom www.incitus.no

Sommeren 1999 ble jeg så påkjørt bakfra av en trailer i en kjedekollisjon, og med et ble hele livet mitt snudd på hodet. Fra og være frisk og rask er hverdagen gått til å bli styrt av smerter og mange ting man tok som en selvfølge var bare å glemme. Som f.eks. det med vanlig jobb, og kjøre drosje igjen var f.eks. bare å glemme. Så etter noen måneder fikk jeg tilbud om å begynne som musikkansvarlig på Radio Follo idet en kamerat tok over som redaktør, og med et var jeg begynt med noe nytt å spennende iallefall den tiden jeg orket. Og 1 nærradio ble til 3 før jeg stoppet hos Knut Jeppsson på Kanal 1, og her startet jeg med egne programmer før jeg i 2003 fikk en ny påkjørsel bakfra. Nok engang ble det ny runde for å komme seg på bena sånn noenlunde igjen, og etterhvert er det kommet til attføring igjen. Og her står jeg nå med prosjekt å videreføre det som startet som en Elvislåt på fredagskvelden og gikk til å bli "Elvistimen". Nå skifter programmet navn til TCE-Radioshow, og målet er at det skal ut til flere nærradiokanaler i vårt langstrakte land. Så etter mange år med spørsmål fra venner og kjente om jeg ikke snart skulle bytte navn valgte jeg i 2006 å registere Elvis som mellomnavn, samtidig som jeg da skulle starte opp TCE-Radioshow.

TCE

Steinar Elvis Lyshaug